Slipp ungene fri - det er vår! (leserinnlegg på trykk i Dagsavisen i dag)

OPPVEKST: Kanskje vi må slutte å gjennomorganisere 
hverdagene våre.

Slipp ungene fri

Hilde Charlotte Blomberg

Mor

OPPVEKST: Kanskje vi må slutte å gjennomorganisere 
hverdagene våre.

«Det blir tidlig alvor for barna. Leken blir det liten eller ingen plass til.»

 

Vi er kommet dit at vi organiserer og styrer i hjel våre kreative barn. Siste utspill fra dem som ønsker en enda strengere og moraliserende skole var leder for Bærum Unge Høyre, Emilie Sverdrup (i Aftenposten 30/3). I motsetning til henne mener jeg at medisinen ikke er mer kontroll og disiplin - men heller frihet for barn og unge. Og lærerne.

 

Begge mine sønner er blitt skoleleie, og jeg tror dessverre ikke dette er enestående tilfeller i samfunnet vårt. I løpet av en skoledag har man opp til seks-sju ulike fag. Er det rart at barna blir lei?

 

Det blir tidlig alvor for barna. Leken blir det liten eller ingen plass til. Skoledagen er lang, og mange barn deltar også på en eller flere organiserte aktiviteter på fritida. I tillegg kommer karakterjaget på ungdomsskolen. For å komme inn på videregående må man ha en viss poengsum. Det viktigste blir karakterene, ikke selve læringen. Og når du først kommer inn på et videregående studieprogram, må du lære for eksempel diktanalyse om du vil eller ikke. Skal du bli rørlegger, frisør eller matematiker, må du igjennom diktanalysen. Sånn er det bare. Hvorfor er diktanalysen noe absolutt alle må ha? Jeg har personlig ingenting imot diktanalyse, dette var noe jeg selv likte på skolen. Men vi er forskjellige. Barn, unge og vokse har ulike interesser. Det vet vi jo. Samtidig gjør vi unntak for skolevesenet.

 

Hvor ble det av frileken? Jeg mener frilek er noe av det viktigste for alle barn - det lar barna utøve glede og kreativitet. Dette får de ikke mye plass til i dagens skole. La barna leke på skolen. Lek og lær - det går hånd i hånd. La lek og naturlig nysgjerrighet hos ungene få fritt spillerom. Ikke styr undervisningen, men la lærerne gå sammen med elevene - i ekte lærelyst. La elevene undersøke og lære om ting som interesserer dem. Da tenker jeg at lærelysten kommer. Ting man dytter på folk, er gjerne ikke noe man føler nærhet til og glede av. La gleden og leken ta over.

 

Det kan hende dette får konsekvenser for oss voksne og hvordan vi har organisert samfunnet vårt. Men barna er vel viktigst for oss? Kanskje vi må slutte å gjennomorganisere hverdagene våre? Kanskje det betyr at vi velger mer fritid framfor mer lønn? Kanskje vi må hoppe av konsumkarusellen - og et forbruk som bare krever at vi jobber mer og mer?

 

Før i tida fikk barn mye mer tid til å leke fritt. Skoledagene var kortere, og barna lekte ute og inne. Overalt. Astrid Lindgren sa en gang at «vi lekte og lekte og lekte - det var et under at vi ikke lekte oss i hjel». Og hun understreket at hun hadde hatt en lykkelig barndom. De gikk på skole, men det var på langt nær slik skolen vår er i dag. De hadde ganske korte skoledager. Rakk de ikke hjem til middagen fordi de «lekte og lekte og lekte», ordnet de seg noe mat på egen hånd. Ingen skjennepreken fra mor eller far.

 

Slik kan vi få det vi alle ønsker; lykkelige barn. Og lykkelige voksne. Slipp ungene fri - det er vår.

lenke:

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1013/thread271389/

 

Mitt vårrop

Hei alle sammen! Jeg gjør som Ronja Røverdatter og roper av vårglede ut i cyberskogen.

Det er så deilig med vår! Jeg får den samme store følelsen av glede hvert eneste år; når sola begynner å varme og snøen begynner og smelte. Kan det bli bedre? 

 Jeg har ikke fått skrevet på denne bloggen på bokstavelig talt år og dag, men det er bedre sent enn aldri.

Denne bloggen har jeg brukt til å skrive om Astrid Lindgren og hennes forfatterskap, men har nå bestemt meg for å åpne opp for andre interesser jeg har.

I det siste har jeg lest noen utrolig interessante bøker av engelskmannen Tom Hodgkinson - en kreativ, morsom og inspirerende fyr - som gir ut magasinet Idler. Idler betyr dagdriver og han er opptatt av at vi må leve livene våre i frihet og glede. Det startet med at jeg leste boka The idle parent, og den kan anbefales til alle som har barn (andre også). Nå er jeg midt i boka How to be free og det er altså så spennende å lese om hvordan man kan få mer glede og lek inn i  livet sitt. Han er ganske anarkistisk og veldig forfriskende!

En av tingene han tar opp i disse bøkene er hvor mye mer moro livet blir om man er sammen med andre i festlig lag, med sang og dans og pur livsglede i fellesskap med andre mennesker. Dette har inspirert meg til å invitere venner og bekjente til vårfest, og tanken er at dette kan jo bare fortsette! I vår kapitalistiske samfunn sitter vi alle rundt omkring i våre små familier, eller enslige, uten å kjenne naboen en gang. Dette kan ikke være sunt. Tenk på tidligere tider, før kapitalismen, da levde vi mye tettere på hverandre, i hverdag og i fest, i mindre samfunn. Jeg håper med dette at jeg kan starte en klubb her hvor jeg bor for likesinnede som også vil noe mer med livet enn å tilbringe kvelden foran fjernsynet. Kanskje du kan gjøre det samme i ditt nærmiljø?

Livet er ikke ment til å sitte alene hele tiden!

 

28. januar 2002: den dagen Astrid Lindgren døde

Dette var den dagen Astrid Lindgren døde. Hjemme i sin seng i Dalagatan 46. I 11-tiden på formiddagen har jeg latt meg fortelle. Hun ble 93 år. Da nyheten ble kjent, la mange folk ned blomster på gaten utenfor boligen.

Takk for alt du ga oss. Heldigvis kan vi lese bøkene dine fremdeles.

Hur vi firar jul i Bullerbyn

Nå er det endelig jul Her hos oss i Ski utenfor Oslo (vi har nettopp flyttet inn i et herlig 50-tallshus) er det nå et kaldt og nydelig vintervær. Solen stråler, før den går ned tidlig på dagen, og trærne ser ut som om de er dyppet i vann før de er satt ut i kulden. Det er masse snø. Her er et bilde fra utenfor huset vårt:



Julen får meg alltid til å tenke på Bullerbyn, eller Bakkebygrenda som det heter på norsk. Julefeiringen i Bullerbyn er superkoselig.

I boken "Mera om oss barn i Bullerbyn" kan man lese kapitlet "Hur vi firar jul i Bullerbyn". Jeg blar forsiktig i min 1949-utgave av boken og finner at Lisa forteller at julefeiringen i Bullerbyn startet når man satte i gang med pepperkakebaking:

""Då har vi närapå lika roligt som på julafton. Lasse och Bosse och jag får var sin stora kluns av pepparkaksdeg, som vi får baka vad vi vil av. Tänk, den dan när vi skulle baka pepparkakorna nu sist, så glömde Lasse bort det och följde med pappa till skogen efter ved! Men mitt ute i skogen kom han ihåg vad det var för en dag, och då rände han iväg hem så att snön yrde omkring honom, sa pappa."

"Oj, vad han fick brått att baka ifatt oss! När vi hade bakat närapå färdigt, la vi ihop våra allra sista små degbitar till en stor kluns och gjorde en pristävlingskaka, det gör vi alltid. Och på eftermiddagen, när alla kakorna hade kommit ut ut ugnen, la vi 322 ärter i en flaska och sen gick vi runt i hela Bullerbyn, och alla fick gissa, hur många ärter som fanns i flaskan. Den, som gissade bäst, skulle få pristävlingskakan" (s.9-11).

Kvelden før julaften var Lisa redd for at moren og Agda ikke skulle rekke å få alt ferdig til julaften, men det var unødvendig av henne:

"På julaftonens morgon vaknade jag tidigt och sprang ned i köket i bara nattskjortan och - oj, vad där var fint!"

Etter å ha gått med julegaver til folk, kom de hjem og pyntet julegranen.

Etter lang tids venting ble det endelig kveld:

"Efteråt satte vi oss i salen. Granen var tänd, och det var ljus på bordet där också.Jag frös i skinnet det gjör jag alltid, när det är så där vackert och spännande" og etterpå åpnet de gaver og danset rundt jueltreet - og da kom også alle fra Norrgården og Sörgården:

"Farfar kom också, fast han kunde inte dansa. Jag tror, att vi dansade "Nu är det jul igen" och "Skära, skära havre" åtminstone tjugo gånger.

På kvällen la jag alla mina julklappar på bordet brevid min säng, så att jag skulle kunna se dom precis medsamma, när jag vaknade.

Det är bra härligt, när det är jul. Det är egentligen synd, att det inte är jul lite oftare." (s.19).

Ja, det kan man jo være enig med Lisai! Julen er fantastis koselig tid. Særlig når man er så heldig å oppleve et perfekt julevær!

Det er så kaldt her hos oss nå at vi har isroser på vinduene på soverommet. Kaldt, men vakkert:





God jul alle sammen - og godt nytt år!

Allrakäraste Astrid!

For 102 år siden i dette huset ble Astrid Lindgren født:

076

Hennes foreldre hadde ett barn fra før, Gunnar. Etter Astrid fikk de to døtre til; Stina og Ingegjerd. Astrid og hennes søsken vokste opp i et trygt og godt hjem. Vi lekte og vi lekte og vi lekte, fortalte Astrid og fortsatte: Det er et under at vi ikke lekte oss ihjel.

Astrid Lindgrens fortellinger har betydd utrolig mye for veldig mange mennesker, inkludert meg selv. Hva hadde barndommen vært uten Pippi eller Emil? Eller Madicken, Bakkebygrenda eller Ronja Røverdatter for å nevne noen.?Jeg vil påstå at Astrid Lindgrens forfatterskap har definert barndommen for mange. Pippi, Emil og de andre figurene er en del av oss.

Og historiene har vi fortsatt. Nye generasjoner kan lese Astrids bøker, selv om hun døde for noen år siden. Heldigvis er det slik.


Det er mye glede, lek, moro, spenning og godhet i hennes litteratur.  Og det får meg til å tenke på noe Emil sa: "Det gjorde jag väl av min godhet".


I kveld skal jeg sette på en lydbok der Astrid leser. Og jeg er takknemlig for at barndommen min ble preget i så stor grad av Astrid Lindgrens univers.

Astrid Lindgren-konferansen 2010

Hvert andre år arrangeres Astrid Lindgren-konferansen i Vimmerby. Neste arrangement blir i mai 2010. Temaet denne gang blir detektivbøker for barn. Vi vet jo at Astrid Lindgren også skrev "barndeckare", slik som Mesterdetektiven Blomqvist.

Her finner du mer informasjon om konferansen:

http://www.vimmerby.se/templates/www_page____12230.aspx

Det blir dessuten årsmøte i Astrid Lindgren-sällskapet samme helg.

Så her har vi noe å glede oss til!

Pippi på polsk

For to uker siden var jeg på besøk i Krakow. Dette er en nydelig by sør i Polen. Det var min første reise til dette øst-Europeiske landet, og jeg så frem til det. Hvorfor skulle jeg dit? Jo, det var fordi jeg skulle på et jobbseminar.

Jeg var spent på om det ville by på like store problemer å skaffe en bok av Astrid Lindgren i Krakow, slik jeg opplevde det i Dublin tidligere i år (les "Astrid Lindgren på irsk!" fra juli). Men det var det heldigvis ikke. For allerede i den første (og eneste) bokhandelen jeg besøkte, fant jeg det jeg lette etter. Og ikke fant jeg bare en tittel heller. Neida, det var relativt mange titler å velge mellom. Jeg endte opp i kassa med "Pippi Långstrump", den første boken om Pippi. Og på polsk blir det: Pippi Ponczoszanka.  Til min store glede har boken originale illustrasjoner av Ingrid Vang-Nyman!

Visste du forresten at det er en kobling mellom Polen og Astrid Lindgren? Og da tenker jeg ikke på at hun har blitt oversatt til polsk. Astrid Lindgren fikk i sin tid et æresdoktorat ved Universitetet i Warszawa. Så nå vet du det.

Kurs i Astrid Lindgren-kunnskap

Visste du at man kan ta kurs i Astrid Lindgren-kunnskap? Örebro universitet arrangerer i høst et slikt kurs, og det har jeg hivd meg på. Den som intet våger, intet vinner. Det er et deltidsstudium, men krever en del lesing hver uke. Kurset er helt nettbasert. Ingen samlinger. Jeg fikk vite om kurset etter at det stod om det på nettsiden til Astrid Lindgren-sällskapet. Her kan du lese om kurset:

http://glada.oru.se/studieinformation/VisaKursplan?kurskod=LI1004&termin=20092&sprak=sv

Denne uken har vi skrevet oppgave om genre, motiv og mønster i Pippi-bøkene. Har lært en god del. Vi leser Vivi Edströms bok "Barnbokens form", og der står det masse interessant og lærerikt. Det er spennende å lære om historiske genre slik som folkeeventyret, fabelen og legenden - for å nevne noen. Og ikke minst se spor av disse i ulike bøker. For det er det massevis av! Kanskje dette er kurset for deg? Forhåpentligvis vil det være mulig å ta kurset neste år også.

Vimmerby

Onsdag den 29. juli dro min yngste sønn og jeg grytidlig avgårde med tog til Vimmerby. Først satte vi oss på toget til Stockholm og på veien koste vi oss med bøker og vårt bittelille, magnetiske sjakkbrett. Ypperlig til togturer og andre turer, der man overhodet ikke trenger å være redd for at brikkene skal trille avgårde og bli borte. Da vi etter 3,5 timer kom til Katrineholm, gikk vi av. Fortsatt langt unna Vimmerby.  I Katrineholm måtte vi vente i tre kvarter på toget til Linköping. Og da vi kom oss om bord på det toget, var det bare drøye femti minutter før vi var i Linköping. Der måtte vi vente i to timer, men det gikk så greit. Vi satte oss på den trivelige jernbanekafeen, hvor vi inntok dagens lunsj. Og så fikk vi jammen tid til å lese litt også. Spenningen begynte å stige litt, for nå skulle vi sette oss på det siste toget. Vimmerby var litt over en times reise. Tenk, at vi endelig skulle få se Astrid Lindgrens barndomsby - med alt hva det innebærer. Det er nemlig ganske mye å ta seg til i den lilla, lilla staden, i alle fall dersom du er veldig interessert i Astrid Lindgren. Og det er vi jo!

Etter at det siste toget tøffet avgårde fra Linköping, fant jeg ut at toget faktisk skulle stoppe på stasjonen Astrid Lindgrens Värld, hvilket var der vi skulle bo. Jeg hadde bestilt en liten campingstuga ved Astrid Lindgrens Värld. Så da slapp vi å måtte gå av i sentrum av byen, for så å komme oss videre derfra igjen. Enklere kunne det ikke bli.

Da toget annonserte at neste stopp var Astrid Lindgrens Värld, kunne jeg kjenne følelsene dukke opp. Det var rart, men herlig. Vi gikk av og stod rett foran campingen og kunne bare rusle et lite stykke bort til hytta.


Min kjære svenske venninne, Sabina, skulle komme og være sammen med oss. Og allerede mens vi sjekket inn, stod hun der. Hun har vært en trillion ganger i Vimmerby og Astrid Lindgrens Värld (ALV), men ville gjerne komme likevel. Er man fan, så er man fan.

Etter å ha innlosjert oss, dro vi avgårde i Sabinas bil. Dagens mål var Sevedstorp (der ALs far bodde som barn og der Bullerbynfilmene ble spilt inn) og ALs grav. Men vi var så sultne på middagsmat at vi først måtte ose innom et spisested. Vi fant oss et gatekjøkken og heiv i oss diverse.

Det å komme til graven, visste jeg ville bli emosjonelt. Og det var veldig sterkt. Allrakäraste Astrid, som du er savnet. Her er graven (AL er gravlagt ved siden av sine foreldre og to av søsknene sine):

als grav


img2799

Det står en fin, liten benk ved siden av graven, og der satte vi oss litt. Det ble en stille stund. Noen hadde lagt en liten stein påskrevet en hilsen ved siden av gravstøtten til AL. Og det står en postkasse der, slik at folk kan legge brev fra seg der (hvem leser disse brevene? Trolig noen familiemedlemmer).

Så tuslet vi videre nedover til parkeringsplassen. Nå hadde vi lyst til å dra innom Sevedstorp utenfor byen. Dette stedet er godt kjent gjennom filmene om Bakkebygrenda (Bullerbyn), men mindre kjent er nok at Astrids far, Samuel August Ericsson, bodde der som barn.

Det tok ikke så veldig lang tid, en liten halvtime kanskje, før vi var fremme. Et nydelig sted.


sevedstorp


Hadde ikke hatt noen problemer med å bo her, for å si det slik. Sukk, for en idyll.


de tre husene

Min sønn ble entusiastisk over stedet også . Her var det kaniner, høns og - huske!

img2820

bullerbyn

de tre husene

Så var det på tide å snu nesa mot Vimmerby og campingen på ALV. Morgendagen hadde vi store planer for, så det var best å være uthvilt.

Neste dag spiste vi frokost inne på ALV - i Linas kök. Sammen med mange andre. Det er helt tydelig en meget populær park. Vi startet vårt besøk i parken med å ta Saltkråkantoget. Dette toget går innendørs og man får se utstillinger fra kjente scener fra TV-serien og filmene. Det var lagt original lyd fra dialoger fra Saltkråken, så her kunne vi høre både Tjorven, Malin, farbror Melker, Pelle, Stina mfl. En kjempefin installasjon. Dette toget ville forresten sønnen min ta igjen neste dag, noe han selvsagt fikk!

Dernest gikk vi ut i bilen for å dra ut til "Lønneberga" - Emils hus. Dette var også en liten halvstimes kjøretur fra sentrum av byen. Og dette måtte vi  jo bare ha med oss! Utrolig artig å se dette stedet som er så kjent fra filmene.

katthult

Og her er vi foreviget:

andreas og jeg utenfor katthult

Underlig å være nettopp der. Det føltes som om Emil kunne komme løpende ut av huset med sin far i hælene hvert øyeblikk. Emil er en av mine favoritter. En hjerteknuser som havner oppi mye rart - ofte utav godhet, tross alt.

Vi handlet en Emilbørse  og en kopp i handelsboden på stedet, før vi igjen satte oss i bilen. Jeg er utrolig takknemlig for at Sabina stilte opp med bil. Hadde ikke hun kommet, vet jeg sannelig ikke om vi hadde kommet oss til Katthult. Vi hadde garantert ikke rukket å se så mye som vi gjorde.

Neste mål var årets høydepunkt. Näs! For de av dere som ikke vet hva Näs er (!), kan jeg fortelle at det er ALs barndomshjem:

utenfor ns

I dette huset ble Astrid og hennes søsken fødd, her lekte de "inte stöta golvet" og "sicken blås" og her løp de rundt utendørs og lekte og lekte og lekte. Og som Astrid jo sa - det var rart at de ikke lekte seg i hjel. En fantastisk barndom fortalte hun om.

Vi var så heldige å få plass på en omvisning inne i huset, og enda mer heldige var vi med guiden vår - en fantastisk guide! Her er guiden til venstre:

guiden og jeg

Så tusen, tusen takk enda en gang! En stor opplevelse å få komme inn og titte på kjøkkenet, soverommet og finstua. Huset er møblert slik det opprinnelig var.

Ved siden av dette røde huset, står et annet hus. Her flyttet familien inn da Astrid var 13-14 år:

img2875

Og ved siden av står nå også Kulturcenteret Astrid Lindgrens Näs:

img2850

Her likte jeg meg veldig godt! Utstillingen om Astrid Lindgrens liv og virke ("Hela världens Astrid Lindgren") var nydelig. Jeg sørget selvsagt for å kjøpe med meg boken om utstillingen.  Videre fikk vi sett en film om AL i kinosalen der inne. Og det var mange bøker å få kjøpt - på flere språk.

Hit vil jeg gjerne tilbake!

Etter en deilig lunsj på Näs, bega vi oss til ALV. Nå var det på tide å få sett parken! Og jammen var det en flott park. Min sønn var så lykkelig der inne at han gikk og nynnet og smilte og smilte. Helt herlig.

Det er mye å se på og gjøre der inne. Vi hadde to dagers billett, men kunne gjerne vært der lengre. Vi så på skuespill og mye mer.

Her er fra den utrolig flotte forestillingen om Ronja Rövardotter:

skuespillerne

ronja med foreldrene


Her fra Madicken:

alva og madicken



Det var masse moro for barna der. Lekestativer og det ene med det andre.  Forresten veldig moro for de voksne også ;-):

pippi



FANTASTISK å være der. Synd at Vimmerby er så langt unna. Kunne gjerne tenkt å vært i parken så ofte som mulig.

Men vi kan se tilbake på noen fabelaktige dager.

Jeg kan nesten si som Astrid: vi lekte og vi lekte og vi lekte. Det var et under at vi ikke lekte ihjel oss!



Vimmerby - here we come!

Endelig skulle det bli mulighet til å sette nesa mot Vimmerby, fødestedet til Astrid Lindgren. Jeg gleder meg enormt. Dette har jeg tenkt på et par år nå, men jeg har aldri hatt mulighet - før NÅ!

På onsdag morgen kl. 07.25 tøffer toget ut fra Oslo S og vi er fremme i 17-tiden. Så det er snakk om en ganske lang reise, men da er det bare å ha med seg godt med proviant, både av det en og det andre slaget. Det verste med å dra så tidlig, er at dette er dagen ettter at jeg (ganske sikkert) kommer sent hjem. Jeg skal nemlig på Madonnakonsert kvelden før...(det er faktisk første gang Madonna holder konsert i Norge).

Jeg har ordnet med campingstuga inne i Astrid Lindgren Värld (ALV) og 2-dagers billetter til meg og min sønn. I tillegg kommer min nyvunne venninne fra Sverige og besøker oss, så det blir skikkelig trivelig. Hun er også medlem av Astrid Lindgren-sällskapet og like tussete som meg når det gjelder AL.

På torsdagen skal vi til Näs, gården og huset der AL vokste opp, og vi har bestilt guidet omvisning. Det er jo klart! Drar ikke hele veien dit ned uten å se Näs. No way.

AL ligger gravlagt i Vimmerby, og jeg kommer garantert til å besøke den. Det kommer til å bli en følelsesladet opplevelse. men jeg vil selvsagt dra dit.

Min venninne har bil så jeg regner med at vi i tillegg får svingt innom både Katthult (der Emil ble filmet) og Bullerbyn (som faktisk er der hvor ALs far vokste opp og hvor de filmet Bullerbyn).

Du kan regne med at det kommer reisebrev på denne bloggen!


ENGLISH TEXT:

Finally I got the opportunity to travel to Vimmerby, Astrid Lindgren's birthplace. And I am really looking forward to it! I have been wanting to do this for some years now, but I didn't have the opportunity - untill NOW!

Wednesday morning the train leaves at 7.25 from the centralstation in Oslo and we will arrive in Vimmerby around 5 PM: So it is quite a long trip. But then you just hav eto be smart and bring lots of food, books, games etc. The worst part of leaving this early is that I (most certainly) will be home late the evening before. You see, I am going on a Madonna concert the day before (it is actually the first concert Madonna has here in Norway).

I have booked a tiny cottage inside the Astrid Lindgren World (ALV) and 2-day tickets to the park for me and my son.And on top of that my new swedish girl friend will come and visit us, and it will be wonderful. She is also a member of the Astrid Lindgren society, and is just as geeky as I am in terms of Astrid Lindgren.

On Thursday we will go and visit Näs in Vimmerby, which is the actual house where Astrid grew up, and I have also booked a guided tour inside the house. Of course! I don't go all the way and then NOT visiting Näs. No way.

Her grave is in the city centre and you bet I will go there. It will be an emotional thing, but I want to do it, of course.

My swedish friend has a car so I think we will be able to visit Katthult (where they filmed the Emil series) and Bullerbyn (where Astrid Lindgrens father grew up and where they filmed the Bullerbyn series).

I will definetely post a letter and photos from this trip when I am back!
Les mer i arkivet » April 2013 » Januar 2010 » Desember 2009
Hilde Charlotte Blomberg

Hilde Charlotte Blomberg

42, Ski

Cand.mag. og skribent Fan av nettstedet Idler http://idler.co.uk/ Medlem av Astrid Lindgren-sällskapet Fri fugl!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits