Onsdag den 29. juli dro min yngste sønn og jeg grytidlig avgårde med tog til Vimmerby. Først satte vi oss på toget til Stockholm og på veien koste vi oss med bøker og vårt bittelille, magnetiske sjakkbrett. Ypperlig til togturer og andre turer, der man overhodet ikke trenger å være redd for at brikkene skal trille avgårde og bli borte. Da vi etter 3,5 timer kom til Katrineholm, gikk vi av. Fortsatt langt unna Vimmerby. I Katrineholm måtte vi vente i tre kvarter på toget til Linköping. Og da vi kom oss om bord på det toget, var det bare drøye femti minutter før vi var i Linköping. Der måtte vi vente i to timer, men det gikk så greit. Vi satte oss på den trivelige jernbanekafeen, hvor vi inntok dagens lunsj. Og så fikk vi jammen tid til å lese litt også. Spenningen begynte å stige litt, for nå skulle vi sette oss på det siste toget. Vimmerby var litt over en times reise. Tenk, at vi endelig skulle få se Astrid Lindgrens barndomsby - med alt hva det innebærer. Det er nemlig ganske mye å ta seg til i den lilla, lilla staden, i alle fall dersom du er veldig interessert i Astrid Lindgren. Og det er vi jo!
Etter at det siste toget tøffet avgårde fra Linköping, fant jeg ut at toget faktisk skulle stoppe på stasjonen Astrid Lindgrens Värld, hvilket var der vi skulle bo. Jeg hadde bestilt en liten campingstuga ved Astrid Lindgrens Värld. Så da slapp vi å måtte gå av i sentrum av byen, for så å komme oss videre derfra igjen. Enklere kunne det ikke bli.
Da toget annonserte at neste stopp var Astrid Lindgrens Värld, kunne jeg kjenne følelsene dukke opp. Det var rart, men herlig. Vi gikk av og stod rett foran campingen og kunne bare rusle et lite stykke bort til hytta.
Min kjære svenske venninne, Sabina, skulle komme og være sammen med oss. Og allerede mens vi sjekket inn, stod hun der. Hun har vært en trillion ganger i Vimmerby og Astrid Lindgrens Värld (ALV), men ville gjerne komme likevel. Er man fan, så er man fan.
Etter å ha innlosjert oss, dro vi avgårde i Sabinas bil. Dagens mål var Sevedstorp (der ALs far bodde som barn og der Bullerbynfilmene ble spilt inn) og ALs grav. Men vi var så sultne på middagsmat at vi først måtte ose innom et spisested. Vi fant oss et gatekjøkken og heiv i oss diverse.
Det å komme til graven, visste jeg ville bli emosjonelt. Og det var veldig sterkt. Allrakäraste Astrid, som du er savnet. Her er graven (AL er gravlagt ved siden av sine foreldre og to av søsknene sine):
Det står en fin, liten benk ved siden av graven, og der satte vi oss litt. Det ble en stille stund. Noen hadde lagt en liten stein påskrevet en hilsen ved siden av gravstøtten til AL. Og det står en postkasse der, slik at folk kan legge brev fra seg der (hvem leser disse brevene? Trolig noen familiemedlemmer).
Så tuslet vi videre nedover til parkeringsplassen. Nå hadde vi lyst til å dra innom Sevedstorp utenfor byen. Dette stedet er godt kjent gjennom filmene om Bakkebygrenda (Bullerbyn), men mindre kjent er nok at Astrids far, Samuel August Ericsson, bodde der som barn.
Det tok ikke så veldig lang tid, en liten halvtime kanskje, før vi var fremme. Et nydelig sted.
Hadde ikke hatt noen problemer med å bo her, for å si det slik. Sukk, for en idyll.
Min sønn ble entusiastisk over stedet også . Her var det kaniner, høns og - huske!
Så var det på tide å snu nesa mot Vimmerby og campingen på ALV. Morgendagen hadde vi store planer for, så det var best å være uthvilt.
Neste dag spiste vi frokost inne på ALV - i Linas kök. Sammen med mange andre. Det er helt tydelig en meget populær park. Vi startet vårt besøk i parken med å ta Saltkråkantoget. Dette toget går innendørs og man får se utstillinger fra kjente scener fra TV-serien og filmene. Det var lagt original lyd fra dialoger fra Saltkråken, så her kunne vi høre både Tjorven, Malin, farbror Melker, Pelle, Stina mfl. En kjempefin installasjon. Dette toget ville forresten sønnen min ta igjen neste dag, noe han selvsagt fikk!
Dernest gikk vi ut i bilen for å dra ut til "Lønneberga" - Emils hus. Dette var også en liten halvstimes kjøretur fra sentrum av byen. Og dette måtte vi jo bare ha med oss! Utrolig artig å se dette stedet som er så kjent fra filmene.
Og her er vi foreviget:
Underlig å være nettopp der. Det føltes som om Emil kunne komme løpende ut av huset med sin far i hælene hvert øyeblikk. Emil er en av mine favoritter. En hjerteknuser som havner oppi mye rart - ofte utav godhet, tross alt.
Vi handlet en Emilbørse og en kopp i handelsboden på stedet, før vi igjen satte oss i bilen. Jeg er utrolig takknemlig for at Sabina stilte opp med bil. Hadde ikke hun kommet, vet jeg sannelig ikke om vi hadde kommet oss til Katthult. Vi hadde garantert ikke rukket å se så mye som vi gjorde.
Neste mål var årets høydepunkt. Näs! For de av dere som ikke vet hva Näs er (!), kan jeg fortelle at det er ALs barndomshjem:
I dette huset ble Astrid og hennes søsken fødd, her lekte de "inte stöta golvet" og "sicken blås" og her løp de rundt utendørs og lekte og lekte og lekte. Og som Astrid jo sa - det var rart at de ikke lekte seg i hjel. En fantastisk barndom fortalte hun om.
Vi var så heldige å få plass på en omvisning inne i huset, og enda mer heldige var vi med guiden vår - en fantastisk guide! Her er guiden til venstre:
Så tusen, tusen takk enda en gang! En stor opplevelse å få komme inn og titte på kjøkkenet, soverommet og finstua. Huset er møblert slik det opprinnelig var.
Ved siden av dette røde huset, står et annet hus. Her flyttet familien inn da Astrid var 13-14 år:
Og ved siden av står nå også Kulturcenteret Astrid Lindgrens Näs:
Her likte jeg meg veldig godt! Utstillingen om Astrid Lindgrens liv og virke ("Hela världens Astrid Lindgren") var nydelig. Jeg sørget selvsagt for å kjøpe med meg boken om utstillingen. Videre fikk vi sett en film om AL i kinosalen der inne. Og det var mange bøker å få kjøpt - på flere språk.
Hit vil jeg gjerne tilbake!
Etter en deilig lunsj på Näs, bega vi oss til ALV. Nå var det på tide å få sett parken! Og jammen var det en flott park. Min sønn var så lykkelig der inne at han gikk og nynnet og smilte og smilte. Helt herlig.
Det er mye å se på og gjøre der inne. Vi hadde to dagers billett, men kunne gjerne vært der lengre. Vi så på skuespill og mye mer.
Her er fra den utrolig flotte forestillingen om Ronja Rövardotter:
Her fra Madicken:
Det var masse moro for barna der. Lekestativer og det ene med det andre. Forresten veldig moro for de voksne også ;-):
FANTASTISK å være der. Synd at Vimmerby er så langt unna. Kunne gjerne tenkt å vært i parken så ofte som mulig.
Men vi kan se tilbake på noen fabelaktige dager.
Jeg kan nesten si som Astrid: vi lekte og vi lekte og vi lekte. Det var et under at vi ikke lekte ihjel oss!
